Magnetiske felt numeriske metoder for permanentmagnetmotorer er: Endelig elementmetode, Endelig differensemetode, Grenseelementmetode, etc. Den mest brukte metoden er den endelige elementmetoden, og den endelige elementmetoden ble foreslått på 1940-tallet. Brukt i flydesign på 1950-tallet, og anvendt til elektromagnetisk konstruksjon i 1960- og 1970-tallet. De mest fremtredende fordelene er som følger:
1 Egnet for problemløsingsproblemer med komplekse grenseformer eller grenseforhold og komplekse medier;
2 Analyseprosessen er enkel å standardisere, og et generelt beregningsprogram kan oppnås, og beregningsnøyaktigheten er høy;
3 kan løse ikke-lineære problemer. Derfor er den endelige elementmetoden spesielt egnet for å løse magnetfeltproblemer som motorer med komplekse grenseformer og materielle ikke-lineariteter.
Magnetmagnetdesignen til permanentmagnetmotoren er basert på magnetfeltets krav, velger med rimelighet parametrene og materialene til magnetkretsen, og utformer en magnetisk krets som er teknisk mulig, oppfyller kravene, har god økonomi og kan fullt ut utøve ytelsen til materialet. For en gitt magnetisk krets kan egenskapene til sin magnetiske krets unikt oppnås.
